Ettersom lagringssystemer for solenergi blir stadig mer populære, er de fleste kjent med vanlige parametere for vekselrettere for energilagring. Imidlertid er det fortsatt noen parametere som er verdt å forstå i dybden. I dag har jeg valgt ut fire parametere som ofte blir oversett ved valg av energilagringsinvertere, men som er avgjørende for å gjøre riktig produktvalg. Jeg håper at etter å ha lest denne artikkelen, vil alle kunne ta et mer passende valg når de står overfor en rekke energilagringsprodukter.
01 Batterispenningsområde
For tiden er energilagringsomformere på markedet delt inn i to kategorier basert på batterispenning. En type er designet for 48V merkespenningsbatterier, med et batterispenningsområde vanligvis mellom 40-60V, kjent som lavspente batterienergilagringsomformere. Den andre typen er designet for høyspenningsbatterier, med variabel batterispenningsområde, for det meste kompatibel med batterier på 200V og over.
Anbefaling: Når du kjøper vekselrettere for energilagring, må brukere være spesielt oppmerksomme på spenningsområdet vekselretteren kan romme, og sørge for at den stemmer overens med den faktiske spenningen til de kjøpte batteriene.
02 Maksimal fotovoltaisk inngangseffekt
Den maksimale fotovoltaiske inngangseffekten indikerer den maksimale effekten den fotovoltaiske delen av omformeren kan akseptere. Denne effekten er imidlertid ikke nødvendigvis den maksimale effekten vekselretteren kan håndtere. For eksempel, for en 10kW omformer, hvis den maksimale fotovoltaiske inngangseffekten er 20kW, er den maksimale AC-effekten til omformeren fortsatt bare 10kW. Hvis en 20kW solcellepanel er tilkoblet, vil det typisk være et effekttap på 10kW.
Analyse: Ved å ta eksemplet med en GoodWe-energilagringsomformer, kan den lagre 50 % av solcelleenergien mens den gir ut 100 % AC. For en 10kW inverter betyr dette at den kan levere 10kW AC mens den lagrer 5kW solcelleenergi i batteriet. Men å koble til en 20kW-array vil fortsatt kaste bort 5kW solcelleenergi. Når du velger en omformer, bør du vurdere ikke bare den maksimale fotovoltaiske inngangseffekten, men også den faktiske kraften omformeren kan håndtere samtidig.
03 AC-overbelastningsevne
For energilagringsomformere består AC-siden vanligvis av nettbundet utgang og utgang utenfor nettet.
Analyse: Nettbundet utgang har vanligvis ikke overbelastningsevne fordi når det er koblet til nettet, er det nettstøtte, og omformeren trenger ikke å håndtere laster uavhengig.
Off-grid output, derimot, krever ofte kortsiktig overbelastningsevne siden det ikke er nettstøtte under drift. For eksempel kan en 8kW energilagringsomformer ha en nominell utgangseffekt utenfor nettet på 8KVA, med en maksimal tilsynelatende effekt på 16KVA i opptil 10 sekunder. Denne 10-sekunders perioden er vanligvis tilstrekkelig til å håndtere overspenningsstrømmen under oppstart av de fleste belastninger.
04 Kommunikasjon
Kommunikasjonsgrensesnitt for energilagringsomformere inkluderer vanligvis:
4.1 Kommunikasjon med batterier: Kommunikasjon med litiumbatterier skjer vanligvis via CAN-kommunikasjon, men protokoller mellom ulike produsenter kan variere. Når du kjøper omformere og batterier, er det viktig å sikre kompatibilitet for å unngå problemer senere.
4.2 Kommunikasjon med overvåkingsplattformer: Kommunikasjon mellom energilagringsomformere og overvåkingsplattformer ligner på netttilknyttede omformere og kan bruke 4G eller Wi-Fi.
4.3 Kommunikasjon med energistyringssystemer (EMS): Kommunikasjon mellom energilagringssystemer og EMS bruker vanligvis kablet RS485 med standard Modbus-kommunikasjon. Det kan være forskjeller i Modbus-protokoller blant inverterprodusenter, så hvis kompatibilitet med EMS er nødvendig, er det lurt å kommunisere med produsenten for å få Modbus-protokollpunkttabellen før du velger omformer.
Sammendrag
Inverterparametere for energilagring er komplekse, og logikken bak hver parameter påvirker i stor grad den praktiske bruken av omformere for energilagring.
Innleggstid: mai-08-2024